Innlegg

NS INSTA 800

Enhver som er i befatning med en eller annen form for renhold kan ikke unngå å på et eller annet tidspunkt å komme i kontakt med begrepet NS INSTA 800. NS INSTA 800 er en forkortelse hvor NS står for Norsk Standard, INSTA er forkortelsen for Internordisk Standardisering, og 800 er selve nummeret på standarden. Litt på samme måte som ISO er en standard.

I motsetning til tradisjonelle renholdskontrakter hvor renhold utføres etter en forhåndsbestemt frekvens, eller mengde om du vil, og i henhold til allerede avtalte arbeidsoppgaver, bestemmer NS INSTA 800 hvilken kvalitet som ønskes oppnådd i definerte områder for renholdet.

Definerte arbeidsoppgaver

Et eksempel på dette kan være at en ordinær arbeidskontrakt for renhold forteller hvilke oppgaver en renholder skal utføre i hvilke områder og til hvilken tid (frekvens). Dreier det seg om et toalett i en kontorbygning, kan dette være at renholderen daglig skal tørke av speil, servant og toalettskål utvendig. Men den sier ingenting om hvordan resultatet skal være, og selv om man forventer at det er rent når renholderen er ferdig, er det fortsatt en subjektiv opplevelse hvorvidt dette er oppnådd.

Nivåregulert planløsning

Følger man imidlertid NS INSTA 800 er det allerede definert på forhånd hvilken kvalitet arbeidet skal utføres etter, og NS INSTA 800 opererer med fem (noen sier seks) kvalitetsnivåer, som hver for seg forteller hva resultatet skal bli, ikke hvordan det oppnås. Nivå fem er best, nivå en er dårligst. I de tilfeller man opererer med seks nivåer anses nivå null som irrelevant (ikke utført renhold, eller verre).

Holder vi oss til toaletteksempelet tidligere i denne artikkelen kan man etter NS INSTA 800 definere at det aktuelle toalettet etter utført renhold skal være på nivå fem, altså best, og et enkelt besøk med bruk av enten håndvask eller toalett nedjusterer nivået til fire, hvilket er akseptabelt inntil nytt renhold utføres.

Er toalettet derimot ikke brukt siden forrige renhold, vil det fortsatt opprettholde nivå fem, og renholderen behøver ifølge NS INSTA 800 ikke utføre nytt renhold. Hvor det i henhold til en ordinær kontrakt med definerte arbeidsoppgaver vil være nødvendig for å overholde avtalen. Fordelen med dette er at man som kunde alltid er garantert høyest mulig standard på alt nødvendig renhold, samtidig som renholderen ikke utsettes for unødvendige belastninger under utøvelse av de arbeidsoppgavene vedkommende er satt til å gjøre.

Forskjellige objektgrupper

NS INSTA 800 definerer også hvilke objektgrupper et lokale skal bestå av, og disse regnes ut fra en «ovenfra og ned» struktur med himling / tak som det øverste, hvoretter vegger og gulv er de neste, og inventar som det siste. Disse er så inndelt i mindre gruppeområder, som for eksempel består en vegg ikke bare av rene veggflater, men også av dørblad, karmer og lysbrytere og stikkontakter. Gulv omfatter også trappetrinn, gulvrister, tepper og terskler.

Videre forteller NS INSTA 800 i hvilken grad et område kan være urent, og det er forskjell på om arealet er et verksted eller en operasjonssal. Dessuten inndeles urenhetene i ulike graderinger, hvorav fire regnes som hovedkategorier. Dette er løst avfall og smuss som enkelt kan fjernes uten hjelpemidler. Dette kan være sigarettstumper, småstein, papiravfall og annet lett tilgjengelig på overflaten det ligger på. Neste kategori er støv, deretter følger flekker av forskjellig art, men likevel av den typen som enkelt kan fjernes, for eksempel inntørket kaffedråper eller brus som er sølt på underlaget. Til sist er flatesmuss som er urenheter som dekker et større område, som for eksempel nikotin som dekker alle arealer i et røykerom.

Det er imidlertid viktig å merke seg at selv om NS INSTA 800 stadig oftere blir brukt i renholdsbransjen er det kun et verktøy for standardisering som på ingen måte verken er et krav eller noe bedriftene er pålagt å bruke. Mange har svært gode og velfungerende rutiner som løser disse oppgavene allerede, og tilsvarende mange har allerede løsninger som er enten på samme nivå eller bedre enn hva NS INSTA 800 krever.

Kontakt

Ta kontakt med Storbyrenhold for en coronavennlig rengjøring!

Er renholderen virkelig renholder?

Har du noen gang lurt på om renholderen som vasker hos deg, enten hjemme eller på arbeidsplassen, faktisk er en renholder? Nå har det sikkert ingen praktisk betydning så lenge det blir rent og vedkommende representerer en renommert renholdsbedrift, men har man et våkent øye er det forholdsvis enkelt å avsløre hvorvidt en renholder har den nødvendige kompetansen eller ikke.

Men la det være sagt, en renholder er ikke nødvendigvis «dårligere» selv om vedkommende ikke har fagbrev. Renhold inneholder i dag et bredt spekter av perfeksjoner, og alle kan ikke alt.

Dobbeltdypping er en dødssynd

Uansett, første tegn på at en renholder ikke er en renholder kan være at vedkommende «dobbeltdypper» moppen i vaskebøtta. Dette er dødssynd nummer én i renholdsbransjen, da det å dyppe en skitten mopp i rent vann bare bidrar til å flytte skitten rundt fra sted til sted hvor renholdet utføres. En «ekte» renholder vil alltid ta en ny mopp mellom hvert dypp, og etter endt vaskerunde er vannet i vaskebøtta tilnærmet like rent som da den startet.

Videre har man den typiske feilen med at renholderen ikke fyller plastposen med luft før den settes ned i søppeldunkene. Ingen stor greie, men ved å la det komme luft under plastposen vil ikke denne fylle søppeldunken ordentlig, og man kan ikke kaste søppel uten at man først må klemme ned posen i dunken.

Umulig å få tak i papiret

Et annet tegn kan være at vedkommende setter tørkepapiret feil vei i dispensere der dette finnes. Det er en grunn til at papiret er brettet på den måten det er, med gripekant på den ene siden, og det er for at det skal være enkelt å få tak i når man skal tørke seg på hendene etter å ha vasket dem. Ligger papir feil vei i dispenseren er det bare en glatt flate ut mot brukeren, og er dispenseren da i tillegg overfylt blir det tilnærmet umulig å få tak i papiret.

Nå er dette sikkert for små ting å regne, men likevel med en alvorlig undertone. Det å vite at renholderen man benytter seg av i det minste har et minimum av praktisk kunnskap er viktig av flere årsaker. For det første dreier riktig renhold seg mye om kjemi i form av vaskemidler. At renholderen kjenner til de riktige blandingsforholdene er viktig av flere årsaker enn de rent økonomiske.

Overforbruk av vaskemidler

Overforbruk av vaskemidler gir for det første en unødvendig utgift, men det er heller ikke bra for omgivelsene det brukes i. Er det for mye såpe i vannet risikerer man at det etterlates såperester på de overflatene som rengjøres, hvilket på sikt medfører at overflaten kan få en seig overflate som faktisk tiltrekker seg støv og smuss fremfor å være avvisende mot disse. Dette laget med såperester er svært tynne og ofte ikke synlige for det blotte øyet, men man kan merke det dersom man fukter en finger og berører overflaten man mistenker har for mye såperester på seg.

Videre kan kjemikalierester som blir liggende igjen på overflater tørke inn og virvles opp som støv og pustes inn av de personene som befinner seg i lokalet. Dette kan være uheldig for blant annet overfølsomme eller allergikere.

Valg av renholdsbedrift

Nå kan sikkert alle disse tingene oppstå selv hos de beste aktørene på markedet, men understreker likevel hvor viktig det kan være å velge en renholdspartner man kan ha tillit til. Sjekk gjerne renholdsregisteret på Arbeidstilsynets hjemmesider, be om referanser, og sist men ikke minst, se om renholderen bærer et lovpålagt HMS-kort godt synlig under arbeidet.

Ta kontakt med Storbyrenhold for en coronavennlig rengjøring!

Hvorfor det er viktig med offentlig godkjenning i renholdsbransjen

Offentlig godkjenning i renholdsbransjen

Man skal ikke så veldig mange år tilbake i tid før det ikke var nødvendig med noen form for godkjenning for å tilby tjenester innen renhold. Dette medførte dessverre ofte til at enkelte aktører valgte å se gjennom fingrene med hvilke forhold de valgte å la de ansatte arbeide under, noe som ga seg utslag i lave lønninger, manglende betaling for overtid og ikke minst mangelfulle kontrakter. Hvis noen i det hele tatt.

På denne måten kunne arbeidsgivere drive rovdrift på de ansatte samtidig som de kunne prise seg lavere enn konkurrerende bedrifter i markedet. Hvilket bidro til å gi hele bransjen et ufortjent frynsete rykte, da det stort sett bare var noen få som ødela for alle.

For å bøte på dette gikk Arbeidstilsynet til det skritt å innføre en offentlig godkjenningsordning for renholdsbedrifter, nettopp for å bedre forholdene for de ansatte samtidig som eventuelle oppdragsgivere skulle få en utvidet sikkerhet i at bedriften de engasjerte både var seriøs og hadde tingene i orden.

Hva kreves for å bli godkjent?

Blant noen av betingelsene for at en renholdsbedrift skal kunne bli offentlig godkjent blir det i dag stilt krav til kontraktfestet minstelønn for de ansatte renholderne, de skal ha HMS-kort som identifiserer dem på arbeidsplassen, bedriften skal være tilknyttet en godkjent bedriftshelsetjeneste, og sist men ikke minst, oppdragsgiver har en garanti for at renholdsfirmaet de engasjerer betaler både skatt og moms som de skal.

Til tross for denne innskjerpingen av regelverket finnes det likevel enkelte renholdsbedrifter som tilbyr renholdstjenester uten å ha denne offentlige godkjenningen, og ved å operere utenfor de fastsatte lover og regler kan de på denne måten underby de seriøse aktørene – og på den måten vinne anbud de ellers ville gått glipp av.

Dessuten kan de tilby de ansatte lønnen utbetalt uten skattetrekk, som såkalt svart arbeid, og ved ikke å ha kontraktfestet ansettelsesforholdet behøver de heller ikke tenke på sosiale utgifter, arbeidsgiveravgift eller forsikringer på de ansatte. I tillegg har de heller ikke noe ansvar ved eventuell sykdom eller andre uforutsette hendelser som gjør at oppdragsmengden blir for lav til fast sysselsetting.

Hva er fordelene?

Fordelen med dette er selvfølgelig at renholdet kan utføres til en langt lavere pris enn hva de seriøse selskapene kan tilby, men hva er ulempen? For det første støtter man som kunde en virksomhet som driver utenfor lovverket. Ikke bare unndrar de skatt og andre avgifter som skal betales, de ansatte arbeider høyst sannsynlig under dårlige forhold og man har ingen garantier for at bedriften har forsikringer som vil dekke eventuelle skader som kan oppstå under utøvelse av arbeidet de er hyret inn for å utføre. Hvilket kan bli en forholdsvis stor omkostning dersom en renholder skulle være uheldig å velte et spann med vann ut over parketten, eller enda verre, knuser en rute eller velter en ming-vase – for å sette det hele litt på spissen.

En annen konsekvens er så videre at dersom det oppdages at man benytter et renholdsfirma som ikke er offentlig godkjent vil man bli bøtelagt for dette, og bøtesatsene begynner allerede fra rundt 50.000 kroner og oppover. Og Arbeidstilsynet gjør ingen forskjell på om man er privatperson eller millionbedrift.

Hva er så risikoen for å bli oppdaget?

I motsetning til hva mange tror, er risikoen for å bli oppdaget faktisk ganske stor, spesielt hvis renholdsfirmaet enten fakturerer eller bruker en eller annen form for kunderegister i virksomheten. For Arbeidstilsynet behøver ikke komme i direkte kontakt med det useriøse firmaet for at det skal oppdages, det holder med at de har en helt vanlig rutinekontroll hos et annet firma som de har en forbindelse med. Et helt vanlig bokettersyn kan utløse en kjedereaksjon, hvor flere tusen bedrifter sjekkes. Helt automatisk, og står man da oppført som kunde hos et slikt firma må man forvente å bli kontaktet for å gi en forklaring på dette.

Som kunde er man ifølge lovverket selv ansvarlig for å undersøke om en renholdsbedrift er offentlig godkjent eller ikke, og det kan man gjøre på Arbeidstilsynets hjemmeside.

Ta kontakt med Storbyrenhold for en coronavennlig rengjøring!